DOLK del to, Rip Off

13493369_2144606862444580_1300619397_o

DOLK / Galleri s.e.

Rip Off 18.06- 15.07.2016

 

Tidligere i år kom DOLK med den første av sine to planlagte utstillinger i 2016, Rip On. I går avslørte han del to, Rip Off. Begge utstillingene består av kunstverk med et helt forskjellig uttrykk, på tross av at de forenes i å tjene samme sak: fokuset på lys og refleksjoner. Jeg kommer ikke til å skrive om hans overgang fra stensilkunsten (gatekunsten) og silketrykk til høykunsten. Dette er allerede diskutert i teksten jeg skrev om Rip On. Denne gangen er det heller mer interessant å se på hvordan utstillingene komplimenterer hverandre.

13493615_2144606892444577_662793415_o

DOLK sitt frieri til høykunsten er så stort at det er behov for to store separatutstillinger. Helt forskjellig fra hverandre, samtidig som de har mye til felles. Som med den første utstillingen, er Rip Off også bemerkelsesverdig i sin produksjon, hvor den avslører en kunstner som gjør en kontinuerlig innsats for å redefinere seg selv. De to seriene er derfor først og fremst annerledes i uttrykket: Rip On, med sine kostbare, skinnende, sensitive, minimalistiske og helsvarte glaserte flater, kontra de mer tidkrevende, grove og bearbeidede verkene vi ser i del to. Rip Off foksuerer heller mer på hvordan belysningen ’treffer’ lerretene og stiftene, og hvordan dette får verkene til å skinne mot oss. Dette skaper et variert og levende uttrykk.

Ved å stifte papir på lerret først, deretter for å rive det av og gjenta den samme øvelsen med ett hundre tusen stifter, demonstrerer DOLK igjen en sterk arbeidsmoral. Verkene fra Rip Off er fulle av liv, nesten som noe organisk, bevegelig og stadig skiftende, alt avhengig av belysningen. Enten det er innendørs eller utendørs, det spiller ingen rolle. Stiftingen er også utført på en måte som skaper dybde, kombinert med en farget grunning, enten grønn, rosa, rød, sort eller hvit (legg merke til hvordan fargene som er brukt i Rip Off-serien er de samme brukt i Rip On-serien). For en kunstner som er dedikert til eksperimentering, testing og timing, så avslører denne utstillingen DOLK sitt behov for å ikke overlate noe til tilfeldighetene. Dette ser vi spesielt i hvordan stiftene også er montert, enten fra bunnen eller toppen av det revne papiret, som igjen skaper en farge- og dybdevariasjon.

13499580_2144606885777911_1258791210_o

Med de tro utstillingene følger det også en bok. En standard versjon og en i begrenset opplag med et max på 75 kopier. Den begrensede er så strøken og stilig at den kan i seg selv oppleves som et kunstverk. Helsort i coveret med en mindre sort flis montert på forsiden. Denne flisen er deretter skrapt på overflaten, slik det fungerte i verkene fra Rip On. Innholdet består av nydelige fotografier tatt av begge utstillingene, men i stedet for å fotografere verkene hengende i galleri s.e. har DOLK og hans medarbeidere heller tatt verkene med utendørs. Enten det er for å bli fotografert i en elv, på en gresslette eller i bilveien som slynger seg mellom den vestlandske naturen – dette gjør bildene vakre å se på, og ikke minst får verkene utstrålt en herlig samarbeidsvilje med omgivelsene.

Naturen spiller en stor del av den norske identiteten, så det faktum at DOLK besluttet å plassere sine dyrbare verk utendørs på denne måten viser også til et ønske om å spille på lag med skjønnhet og estetikk. Alt dette gjør boken til en godt kjøp i seg selv. Men det stopper ikke med det. I boken finner du også en anmeldelse gjort av en av Norges mest anerkjente kunsthistorikere, selveste Gunnar Danbolt, i tillegg til et intervju gjort med kurator Bjørn Inge Follevaag. I dette intervjuet gjør DOLK det klart for Follevaag, og oss som lesere, hvor viktig kunsten er for han:

”Mitt liv er min kunst og uten kunst er jeg ingenting. Jeg angrer ikke noe på at jeg har valgt kunsten fremfor alt annet. Ingenting jeg har gjort har vært enkelt, og jeg har aldri gått tilskudd eller offentlig støtte, heller har jeg ikke søkt om slik støtte. Denne mentaliteten har vært en integrert del av min kunstneriske praksis.” – DOLK

13446120_2144606869111246_1353963257_o

Gunnar Danbolt med sitt åpningsforedrag hos DOLK sin nyeste utstilling, Rip Off. Galleri s.e., Bergen.

I likhet med andre store kunstnere gjennom historien så demonstrerer DOLK med Rip On / Rip Off at kunsten behøver ikke å være begrenset av ism’er. At den kan utvikle seg fritt, og i dette tilfellet, mye uventet. Han demonstrerer også et behov for å skape noe som ikke har vært gjort før, eller, i det minste noe som ikke er så vanlig og masseprodusert. Jeg tror vi alle kan enes om hvordan DOLK ikke lengre er gatekunstneren som vi en gang kjente ham. Det er derfor spennende å følge han videre i sin reise som ’bare’…. en kunstner. På spørsmålet hvor Follevaag konfronterer DOLK med sin reise fra det figurative til det abstrakte svarer han:

«Jeg følte ikke lenger et ønske om å jobbe med stensilkunsten. Den delen av livet mitt er på vent. Alle ville sjablonger, bortsett fra meg. Jeg hadde vokst fra dem. Jeg følte også at mine ideer ikke lenger var noe eget, mitt, og fant det stadig mer vanskelig å uttrykke i nye verk.» – DOLK

I dette intervjuet snakker DOLK også om hvordan hans nyeste serier er mer skulpturelle: «Selv lerretet har på en måte blitt noe skulpturelt. Fysiske handlinger eller oppfinnelser – selve opptreden – er et naturlig element i min kunstneriske prosessen.» For å være en mediesky kunstner, så er dette intervjuet grundig, hvor DOLK åpner seg opp for Follevaag. Jeg regner derfor med at enhver hard core fans vil eie denne boken, enten det er den i begrenset opplag eller i en standard versjon.

Silje Sigurdsen er utdannet kunsthistoriker og var skribent for Kunstveggen.no i perioden 2015-2016.