Street-art, hva pokker er det? Det er en boble, ett luftslott, konstruert av en ny skare kunstvitere og samlere — holdt i live av gjeng designere i forkledning. Det har vokst til å bli ikke stort mer enn ett fancy ord som blir brukt innenfor gallerienes 4 vegger…
For å fullt ut forstå streetart, må man litt tilbake i tid. Det hele startet nemlig med graffitien i New York på 70-tallet og Blek Le’Rat i Paris uttover 80-tallet, men vi spoler litt frem til Oslo, 1995, året etter OL på Lillehammer. Graffitimiljøet i Oslo blir utsatt for en heksejakt og svartmaling som skal vare i flere tiår. En av norges største kunst -og ungdomsbevegelser noen sinne blir forbudt på grunn av en fullstendig feilslått politikk. Man kan mene hva man vil om graffiti, men faktum er at nye retninger ofte dukker opp som en kommentar til det som allerede er.
Street-art ble motsvaret til graffiti.
BACON AND EGGS
Med satiriske, samfunnskritiske og ofte humoristiske budskap traff dette nye fenomenet hvermansen som amors pil, rett i hjertet. Den fungerte som en gledelig kontrast til graffitien, som vi i en årrekke hadde lært oss å hate og ble tilslutt bevart med plexiglass i gatene. “Endelig” var det gatekunstnere der ute som ikke bare ‘tagget’, men som faktisk lagde noe fint.
– En kan spørre seg selv hvor mye drahjelp norsk streetart-interesse i realiteten har fått fra Oslo Kommunes og Sporveienes hatkampanjer mot graffiti miljøet, men det hører hjemme i en annen diskusjon.
Bergen var vel først ute med Dolk i førersetet, men i Oslo var DOTDOTDOT en av de som tidlig stakk seg ut, og nettopp denne mannen er årsaken til denne korte teksten.
Han hadde nylig åpning på sin solo utstilling URBEAUX hos Galleri A i Oslo, og innholdet kom som en overraskelse på mange. For de som til nå har fulgt DOTDOTDOT sin virksomhet vet allerede at han er en habil sjablongkunstner, og det var nok sjablongkunst man forventet å se. Det færreste vet er at han emigrerte ut fra Oslos graffiti miljø en gang på midten 2000-tallet da det fortsatt var en knallhard nulltoleranse som rådet.
THE BIG YAWN
La oss ta en titt på den gjennomsnittlige unge streetart kunstner idag, og hva som har blitt av denne trenden. De slang seg på en bølge og ligger å duver i kjølvannet av de virkelig store som banet vei. De ser hva som selger og utstyrt med en tapetkniv og kanskje noen enkle Photoshop kunnskaper som de lærte på YouTube kutter de seg sine første verker; en to, kanskje trelags sjablong med ett humoristisk men flatt og utbrukt, kanskje politisk eller emosjonelt poeng. Så stjeler de litt effekter fra noen som allerede selger godt og vips fikk de solgt ut sitt første silketrykk-opplag på 150 ex på under fem minutter hos GraffitiPrints.com. Samlerne ser noe nytt som er prikk likt alt det andre, og flokker seg rundt i håp om å rive med seg noe som kanskje kan stige i verdi. De kjøper i hytt og gevær samtidig som noen tilogmed har begynt å lage sin egen “streetart” hjemme ved kjøkkenbordet.
– Dette ble satt litt på spissen, men i dag kan en ung streetart kunstner få sine ‘fifteen minutes of fame ‘ over natta fordi de vet hva som vil selge og de vet hva kunden ønsker seg. I yrkeslivet kalles dette designere, og de bruker kunsten i sin merkevarebygging.
Misforstå meg rett, selvfølgelig kan og ikke minst må en kunstner ha en form for økonomiske intensjoner, en vil jo ha smør på brødskiven og bestillingsverk er noe kunstnere gjennom alle år har livnært seg på en gang eller tusen iløpet av karrieren. Men det som er synd er at det virker som om selve ‘bestillingsverket’ er motivasjonen for mange nye streetart kunstnere idag, og ikke et nødvendig middel for overlevelse, slik det burde være.. Street art har blitt en gigantisk pengemaskin i en millionindustri.
DEFLATE THE HYPE
I URBEAUX tar DOTDOTDOT ett oppgjør med denne ukulturen. SplitCity Magazine skrev at utstillingen er “ett kraftig ballespark til hele streetart-hypen” og dette er ett av få ballespark som faktisk kan rettferdiggjøres — timingen var jammen perfekt og det var nok få som forventet seg dette av DOTDOTDOT. Det er nok ikke mange street art kunstnere som hadde turt å gjennomføre en soloutstilling på denne måten, den oppleves som en sterk kommentar til det som allerede er, slik streetarten en gang var for graffitikunsten.
Vi er på vei videre og med denne utstillingen viser DOTDOTDOT at han har hoppet opp på et nytt nivå og det ser ikke ut som at han har tenkt å gi seg helt enda. Faktisk ser det ut som at han nettopp har begynt skal vi tro de siste bilder fra NuArt Festival og Jonathan Levine Gallery, som begynte å flyte rundt på det store internettet omtrent samtidig som URBEAUX åpnet. Idet han sparker farvel går han umiddelbart nye veier, akkurat slik han gjorde når han begynte med graffiti og deretter emigrerte til street art, før de fleste andre, ikke hengende på slep!
Sammen med det nye uttrykket til DOLK beveger DOTDOTDOT og DOLK seg sammen som de eneste innen Norsk streetart mot noe som er nytt og ukjent. Dette er en utvikling jeg ønsker velkommen og jeg anbefaler alle å ta en tur innom Galleri A for å se en utstilling som kanskje vil være avgjørende for et stilskifte innen street art kunsten i Norge.
Så hvis du har muligheten, ta deg turen om du ikke har gjort det allerede.
Og på veien bort, mind the gap…
Photo: Thor Lønning Aarrestad
