Silje, vi trenger å møtes. Jeg lager kunstplaner.
For nesten ett år siden møtte jeg trolig en av de mest interessante personene innenfor dagens unge, norske kulturliv – Axel Vindenes, frontfigur og vokalist i det Bergensbaserte bandet, Kakkmaddafakka.
Det var etter å kommet over hans da nye kunstprosjekt, Bastien Bo at jeg ville intervjue ham. Med et ønske om å utforske lerretet som medium, bestemte han og broren, Pål Vindenes, seg for i 2013 å gi billedkunsten et forsøk. Men mye har endret seg siden i fjor høst. Etter nøye vurdering står Axel nå alene og klar til å forfølge billedkunsten under navnet Axel Vindenes Studio.
I mitt forrige intervju fortalte han meg at han ikke hadde noen konkrete planer om å utstille maleriene, men at hele prosjektet var mer motivert av å bare følge deres livsprinsipp om å gjøre det de syntes er gledens. Derfor ble jeg overrasket da han ringte meg i juni, hvor han fortalte meg om sine ambisjoner om å holde en debututstilling. Det endte opp med diskusjoner omkring hans vei til galleriet, som et team, hvor han nå er klar med sin første utstilling Interior / Exterior / Paths 13.August hos Galleri GEO, et etablert galleri for samtidskunst i Bergen sentrum.
Hos Vindenes, med sitt piano og maleri “Piano” (2015). 80 x 80 cm. Fra serien Interior.
Holder det ekte
Uten noe formell utdanning, verken innad i musikk eller billedkunst, har Vindenes besluttet å utforske det visuelle med et relativt naivt blikk, kombinert med en riktig holdning, tørst for læring, og sist men ikke minst, en solid mentor. Med hjelp og rådgivning fra Arvid J. Pettersen – kunstner, professor og tidligere rektor ved Kunstakademiet i Oslo – har Vindenes utviklet seg som billedkunstner siden jeg traff han i fjor. Med andre ord, det er trygt å si at Vindenes oppfyller alle disse kriteriene. Resultatet er 18 semi-store lerreter delt inn i tre serier – Interior, Exterior og Paths – hvor alle uttrykker ungdommelighet kombinert med en god dose optimisme. Ved å se på disse bildene blir du bokstavelig talt i bedre humør.
Maleriene fremstår også som friske, levende og fargerik. Som den uredde og dristig kunstneren han er, var Vindenes villig til å ta på seg en ukjent oppgave og å utforske det han hevder for ham er en noe ukjent kunstverden. Uten konsept rundt hans serier, uten noe dyp eller symbolsk betydning i dem, og definitivt ingen politisk budskap, viser hans malerier til en ‘råhet’, eller som han liker å kalle det, “ingen fiksfakseri.” – Kort sagt, det er hva det er:
”Jeg tror nemlig at en kan ha godt av å begynne med det enkle og naive, og heller jobbe seg opp mot det eksperimentelle og avanserte. Jeg ser en styrke i naiviteten, samtidig som en må være villig til å lære. Det enkle er ofte det vanskeligste. Jeg kan ingenting om kunstverden, jeg er bare hypp på å male. Og derfor gjør jeg dette.”
Vindenes anser det å jobbe i serie som en ryddig prosess og er ikke ment som et forsøk på å pakke kunsten inn i et konsept. Dette er viktig for Vindenes, samtidig som at seriene viser en tilhørighet for hverandre i fargevalg og uttrykk. I tillegg kan hans tradisjonelle valg av oljemaleri til en viss grad tolkes som et lite stikk til dagens gate- og sjablong-kunst, som ellers dominerer det moderne norske kommersielle kunstmarkedet:
“Jeg lager ikke gatekunst, jeg lager stuekunst, haha. Jeg er også autodidakt, og har funnet en gledens galei. Inspirert av Hockney, Matisse og van Gogh, men digger all form for god kunst!”
Vindenes sin hund, Alfred, poserer foran «Kitchen – House of Fun» (2015). 80 x 80 cm. Fra serien Interior.
Vindenes vokste opp i Fjellsiden i Bergen, et område som også de tre seriene er ment å representere. Enten det er hus som alltid har fascinert ham i løpet av hans barndom eller bestemte rom, som hans foreldres kjøkken eller sin egen stue. Sist men ikke minst: serien Paths, som representerer stier og turveier i samme område. Etter at han hadde forklart meg hvordan han kom på å lage seriene, og hvor mye glede det gir ham å male, så ble verdien og betydningen av verkene tydeligere.
For meg representerer ikke bare Vindenes ‘the underdogs’ i dag – de som er i stand til å lykkes i et nesten oversvømmet basseng av middelklassens barn med mastergrader. Han representerer også en pustepause i all den nakenheten og volden vi ellers er omgitt med, enten i det offentlige eller i det generelle mediebildet. Han ønsker bare å lage kule malerier som viser til området hvor han vokste opp; et område som regnes som et attraktivt, trygt og godt sted å bo blant den generelle befolkningen i Bergen.
“Alt i alt, jeg vil bare gjøre kule ting, og hver og en av oss har sin smak. Jeg finner ‘realness’ for å være noe kult. Det er også en stor styrke i å holde ting ekte.”
Han tar en pause.
“Du vet … det er derfor Trump gjør det bra i valget som finner sted i USA nå. Det er ingen filter og han snakker ‘normalt’. Samme med Sanders. Det de gjør resonerer med folk, fordi de snakker fra levra. De prøver ikke å gjemme seg bak noe maske eller konsept. Det er bare ren skjær .. ‘dette er hva jeg mener’, og det er effektivt. Denne realness’n vi ser i dag er bare et opprør mot snobberiet. Det er også derfor vi på vår første konsert covret Britney Spears, fordi på det tidspunktet var hun det teiteste innen musikkbransjen. Det var et stort snobberi innenfor musikk da, men det måtte de la gå. Jeg tror vi vil se mer av dette innenfor kunstverdenen også i årene som kommer. På den annen side, ikke misforstå, det har vært opprør mot den etablerte kunstverden mange ganger før. Som for eksempel maleren Nerdrum, som ville male klassisk som et opprør mot det abstrakte i slutten av forgje århundre.”
Hva kan jeg si? Vindenes har definitivt gjort leksene sine.
Billedkunst versus musikkunst
Det er også viktig å nevne at det å skape kunst ikke er noe nytt for Vindenes da han anser sin musikkarriere som et kunstverk i seg selv. Med bandet sitt ukonvensjonelle navn Kakkmaddafakka, deres maksimalistiske tilnærming og energiske uttrykk står de imot den minimalistisk normen innenfor dagens stil. Og nå kommer maleriene:
“Jeg ser paralleller i maleriet med musikken vår, hvor jeg føler at det jeg gjør eller arbeider med er noe sant. Jeg får også en sterk følelse av å se at en personlig stil presser seg frem i både musikken og det visuelle, hvor det har tatt kortere tid å oppdage den i en visuell form.”
Hvordan olje på lerret er en raskere og mer fysisk form å arbeide med i forhold til det å lage et album, som et band, er noe som Vindenes er svært bevisst:
“Fordelen med å lage malerier er at man raskt får et forhold til hvert bilde. Det er noe fysisk, og man kan ta på dem. Samtidig, så er det vanskelig å få et like sterkt forhold til bildene som man kan få med musikken. Fordi musikk er noe magisk og usynlig. Når jeg har malt et maleri som jeg hadde i tankene, da er de ‘født’, og det er in-your-face. Men musikken har en enorm styrke i den, nettopp på grunn av det faktum at den er usynlig. Resultatet er noe metafysisk.”
“Bottom of Knatten” (2015) og “Bridge over Starefossen” (2016). Begge 100 x 100 cm. Fra seriene Exterior og Paths.
Det blir spennende å følge Vindenes fremover i billedkunsten, hvor dette kun er begynnelsen. Det vil også være interessant å se om andre får like mye gledens av å se maleriene som jeg gjorde. Selvsagt stikker noen verk seg mer ut enn andre, slik det alltid er innenfor en kunstners produksjon. I bunn og grunn stammer det hele i å gjøre hva en selv finner gledens, og om å gjøre det en syntes er kult. På den andre siden, så har seriene også et potensiale i seg for å fremstå som ‘for naiv’. Men er det noe kunsthistorien har lært oss, så er det at ingenting er så lett som det først gir inntrykk av, og at folk sjelden utfører det de selv tenker de er i stand til å utføre innad i kunst. Lørdag 13.august hos Galleri GEO blir vi vitne til det som er et resultat av at Vindenes tenkte «Dette vil jeg prøve!». Og det har lykkes.
Jeg får gode tilbakemeldinger. I tillegg er jeg søkende, enten det er for oppmerksomhet eller læring. Samtidig så er det viktig at oppmerksomheten ikke er tvunget, og at folk bare liker det og at jeg liker det.
“The top of Skivebakken” (2015) 100 x 100 cm. Fra serien Exterior.
Silje Sigurdsen er utdannet kunsthistoriker og var skribent for Kunstveggen.no i perioden 2015-2016.
